
Langt unna Dogavios, etter mange hav, finnes det en øy av is, vulkaner og lodne små hester. Den heter Island. Om vinteren er det bare en liten stund med sol der, og så legger den seg til å sove igjen.
«Og hva gjør de i mørket?» spurte Pigúiça med store øyne. Fofuxo smilte. Han hadde lest alt i en bok.
«På julaften gir familiene der hverandre bøker i gave», fortalte han. «Så pakker alle seg inn i et teppe, tar en varm drikke og leser hele kvelden. De kaller det Jólabókaflóð. Det betyr bokflommen før jul.»
Pigúiça prøvde å si navnet og det ble «jola-bola-flotti». Likevel ble hun helt begeistret. «En bokflom! Skal vi lage en her?»
Og det gjorde de. Hver valp i gjengen valgte en bok å gi til en annen. Bolota pakket inn en oppskriftsbok, selvfølgelig. Tico valgte en bok om gjemmesteder. Nina, en sangbok.
Pigúiça ble i tvil. Hva skulle hun gi Fofuxo? Så tok hun fra hylla boka hun likte aller best, den om stjernene, med omslaget slitt av å bli åpnet så mange ganger. «Denne har jeg lest masse ganger», sa hun. «Derfor ligger det en liten bit av meg inni.»
På ettermiddagen før julaften møttes alle i skogshagen, der Storboka bor: en diger bok som alltid står åpen, med tegninger av poter, skyer, dråper og stjerner på sidene. I Dogavios sprer den glitter hver gang noen leser høyt.
Pigúiça og Fofuxo satte seg bak Storboka, side ved side, og leste sammen en historie om en stjerne som hadde gått seg bort fra hjemmet sitt. For hver side steg det glitter opp i luften, og biene fløy rundt, nysgjerrige, som om de også ville lese.
Så kom byttet. Fofuxo åpnet pakken fra Pigúiça og la snuten mot det slitte omslaget. «Nå vet jeg hva som er din favorittside», sa han. «Det er den som åpner seg av seg selv.» Pigúiça lo. Det stemte.
Og Fofuxo ga henne en splitter ny, liten bok om en husky som bodde i snøen og hadde blå øyne. «Akkurat som meg!» ropte hun.
Om kvelden gikk hver og en hjem til sitt og til sin seng, slik familiene på Island gjør. Pigúiça rullet seg inn i teppet, med en skål lunken melk ved siden av seg og den nye boka åpen på fanget.
Hun leste første side. Leste andre. På tredje begynte bokstavene å danse sakte. De blå øynene ble tyngre og tyngre.
Boka ble liggende åpen på magen hennes, opp og ned, opp og ned, som en liten båt.
Og du? Hvilken bok ville du ønsket deg en slik kveld? Velg en som er veldig fin, og la den sove tett inntil deg.
