Den natta fikk ikke Månen sove.
Hun prøvde på den ene siden av himmelen. Prøvde på den andre. Prøvde å ligge helt stille, og prøvde å gjemme seg bak en sky. Ingenting. Der nede sov hele Dogavios, med lysene i de små husene slukket, og bare hun var der, tent, rund og våken. Hun tenkte at hun kanskje var den eneste våkne i hele verden, og det gjorde henne litt ensom.
Pigúiça, som nesten sov, hørte et lyssukk i vinduet. Hun åpnet det ene blå øyet. «Hvem er der?»
«Det er meg, Månen», sa en sølvfarget stemme, helt lav. «Jeg er trett, men søvnen kommer ikke.»
Pigúiça gjespet, og tenkte, slik Fofuxo hadde lært henne når hun heller ikke fikk sove. «Jeg kan tre ting som hjelper», sa hun. «Vil du prøve?» «Ja», sa Månen.
«Den første er å puste helt sakte.» Månen pustet inn. Skyene, der oppe, begynte å bevege seg saktere, saktere. Månen pustet ut, og alle stjernene blinket, helt langsomt.
«Den andre er å tenke på myke ting. Et teppe. En pute. Pelsen til Fofuxo.» Månen tenkte på mykt. Så kalte hun på en smilende sky, som kom og la seg over henne, luftig, som et dundyne. Skyen smilte og sa: «God natt».
«Den tredje», hvisket Pigúiça, med stemmen allerede myk, «er å lukke øynene, selv om søvnen ikke har kommet ennå. Den kommer lettere når den finner lukkede øyne.»
Månen lukket øynene. Litt. Så litt til.
Steinene i Dogavios begynte å synge, helt lavt, nesten uten stemme, en vuggevise. Blomstene lukket kronbladene, ett etter ett. Vinden sluttet å blåse, bare for ikke å lage lyd. Selv elva, langt borte, begynte å renne saktere.
Lyset fra Månen ble svakere og svakere, som en lykt som noen skrur ned, sakte.
Stjernene ble litt dunklere, én etter én, som lys i et hus der alle har lagt seg. Og Månen følte seg ikke lenger alene, for nå visste hun at hele Dogavios lå og sov under henne, tett og trygt.
Pigúiça smilte. Hun hadde hjulpet Månen å sove. De blå øynene hennes ble tyngre og tyngre. Hun prøvde å holde seg våken bare litt til, bare for å se Månen sovne, men det gikk ikke.
Shhh.
Månen sover. Pigúiça sover. Fofuxo sover. Hele Dogavios sover.
God natt, Måne. God natt, Pigúiça. God natt ... du.
