Det var noe rart i munnen til Pigúiça. Når hun kjente med tunga, vippet framtanna, klikk, klikk, fram og tilbake, som en skapdør som står på gløtt.
«Fofuxo! Tanna mi er løs!» ropte hun med munnen på vidt gap så han kunne se. «Hva om den faller ut? Hva om det gjør vondt? Hva om jeg aldri får tenner igjen?»
Fofuxo kom helt nær, kikket nøye og smilte. «Det er en melketann», forklarte han. «Den blir løs når en ny og sterkere tann er på vei der nede for å ta plassen dens.»
Pigúiça tenkte seg om. En ny tann som sto og ventet på tur der nede? Det hørtes ut som en kø. Men hun var fortsatt bekymret.
Den ettermiddagen kom Fofuxo bærende på et kjempestort bein, like stort som en benk. Pigúiça ble stående med åpen munn. Det var det fineste beinet hun noen gang hadde sett. Og hun kunne ikke bite i det.
«Det er ikke rettferdig», klaget hun og satte seg ned på stien. «Med løs tann kan jeg bare spise grøt.» Fofuxo la fra seg beinet og la seg ved siden av henne. «Da spiser vi grøt sammen i dag.»
Og det gjorde de. Gresskargrøt, god og lunken, hver i sin skål. Fofuxo lagde så mange nam-nam-grimaser at Pigúiça begynte å le.
Hun lo så mye, med munnen på vidt gap, at hun plutselig kjente et bitte lite plopp. Og der, i grøtskålen, lå den lille hvite tanna og så på henne.
«Den falt ut!» sa hun overrasket. «Og det gjorde ikke vondt en gang!» Hun kjente med tunga i det lille hullet. Det var morsomt. Det var som et nytt lite vindu i munnen.
Fofuxo fortalte at i Dogavios gir man melketennene til blomstene. De gikk bort til blomsterbedet ved huset, og Pigúiça la tanna forsiktig midt blant prestekragene.
«Takk for at du passer på den», sa hun. Og den eldste prestekragen svarte med en liten kronbladstemme: «Takk for at du kom med den. Pass godt på den nye tanna.»
Om kvelden, i sengen, kjente Pigúiça fortsatt med tunga i det lille vinduet. Noen ganger plystret hun uten å mene det, fiuuu, og fniste lavt.
Inne i tannkjøttet, i det lune mørket, ventet den nye tanna på tur, uten noe hastverk. Og Pigúiça hadde ikke hastverk hun heller. Hun lukket munnen, lukket øynene og sovnet, og drømte om det kjempestore beinet hun skulle bite i en dag.
