Har du noen gang kjent sommerfugler i magen? Ikke ekte sommerfugler, selvfølgelig. Den kilende følelsen inni deg når du skal gjøre noe nytt. Pigúiça våknet med magen full av dem.
Det var hennes første dag på valpeskolen, som lå inne i det høyeste biblioteket i Dogavios. Der var det bokhyller som gikk helt opp til taket, og et rundt vindu fullt av små fargede glassbiter.
Fofuxo fulgte Pigúiça til døra. Hun klistret seg til labben hans. «Hva om ingen vil leke med meg?» spurte hun. «Hva om jeg ikke kan noe som helst?»
«På skolen trenger ingen å kunne alt», sa Fofuxo. «Det er jo derfor man går der, for å lære. Og jeg kommer og henter deg når sola blir oransje.»
Inne, i et hjørne, satt en dachshundvalp som var lang, veldig lang, og prøvde å gjemme seg bak en altfor liten pute. Den ene halvdelen stakk ut på den ene siden, og den andre halvdelen på den andre. Det var Tico.
«Har du også sommerfugler i magen?» spurte Pigúiça. Tico nikket. «Jeg har sånn cirka tjue», sa han. «Jeg har cirka tretti», sa hun. Og så lo de begge to, og noen av sommerfuglene fløy sin vei.
Så kom professor Bart inn. Han var en schnauzer med runde briller og en hvit, pent kjemmet bart. Han gikk opp til kateteret, løftet en tynn liten pinne og sa: «God morgen, klasse. I dag skal bøkene velge dere.»
Han svingte pinnen. Og bøkene åpnet permene som om de var vinger, og fløy ut av hyllene, flapp, flapp, flapp, rundt og rundt i rommet. Pigúiça og Tico ble stående med åpen munn.
En grønn bok landet forsiktig foran Pigúiça. Den handlet om blomster som svarer når man snakker til dem. En gul bok landet foran Tico. Den handlet om steiner som synger.
«Vil du bytte med meg etterpå?» spurte Tico. «Ja!» sa Pigúiça. Og hun merket ikke engang at magen hennes hadde blitt helt stille.
Da sola ble oransje, sto Fofuxo i døra, akkurat som han hadde lovet. Pigúiça løp bort til ham og fortalte alt på en gang: de flygende bøkene, barten til professoren og Tico, som var altfor lang for puten.
Om kvelden, i sengen, fortalte hun fortsatt. Hun fortalte saktere og saktere. «Og i morgen ... tar Tico med seg ... boka om steinene ...»
Fofuxo slukket lyset. Sommerfuglene i magen til Pigúiça hadde lagt seg, alle sammen. Og det gjorde hun også, og drømte om bøker som flyr, helt stille, flapp ... flapp ... flapp.
