Mange foreldre prøver å bygge selvfølelse med ros: «du er nydelig», «du er best», «for et geni». Intensjonen er fin, men resultatet blir gjerne skjørt. Solid selvfølelse kommer ikke av å høre at du er fantastisk. Den kommer av tre ting: å føle seg dyktig, å føle seg elsket akkurat som man er, og å føle at man hører til. Den gode nyheten er at alle tre kan bygges hjemme, uten en eneste motivasjonstale.
Bytt generell ros ut med konkret ros
- Beskriv hva du så: «Du brukte tre forskjellige blåfarger på himmelen» i stedet for «så fint!» Barnet ditt lærer at du faktisk så på det.
- Ros innsats og strategi: «Du fortsatte å prøve til det fungerte» bygger mer selvtillit enn «du er så flink».
- Legg merke til karakter, ikke bare talent: «Du fortalte sannheten selv om du visste det ville få konsekvenser.»
- Unngå sammenligninger: «bedre enn broren din» skaper selvverd som avhenger av at noen andre taper.
Gi ekte ansvar
Ingenting bygger selvtillit som å gjøre ekte ting som faktisk fungerer. Mestring er fundamentet.
- Oppgaver med synlig effekt: dekke bordet, vanne planter, plukke frukten i butikken.
- La feil stå: hvis sengen er ujevn, la den være ujevn. Å gjøre den om igjen foran barnet sier «du klarer det ikke».
- Lær bort i stedet for å gjøre det selv: femten minutter med å lære barnet å åpne flasken er verdt mer enn to år med å åpne den for det.
- Spør om barnets mening: «Hvilken vei skal vi gå?» Å bli spurt gjør at barnet føler seg som noen som teller.
Setninger som holder selvfølelsen oppe
- Når de gjør en feil: «Å gjøre en feil forandrer ikke det minste på hvor mye jeg er glad i deg.»
- Når de sammenligner seg selv: «Alle lærer i sitt eget tempo. Ditt tempo er riktig for deg.»
- Når de gir opp: «Du har ikke fått det til ennå. Vil du prøve på en annen måte?»
- Ved sengetid: «Hva gjorde du i dag som du er stolt av?» Dette lærer barnet å se på seg selv med raushet.
- Uten grunn i det hele tatt: «Jeg liker å snakke med deg.» Ubetinget kjærlighet, sagt i forbifarten.
- Hold en mappe med barnets arbeid: gamle tegninger og tidlig skrift viser konkret fremgang. «Se hvordan du skrev i fjor» er visuelt bevis på at barnet er noen som kan vokse.
- La barnet lære deg noe: be det vise deg hvordan spillet fungerer eller hvordan man tegner en dinosaur. Å være eksperten foran en oppmerksom voksen er et enormt selvtillitsløft.
- Vær forsiktig med familiekallenavn: «rotehodet», «gråtekongen», «klosseren» henger ved i årevis. Beskriv øyeblikket i stedet for å definere personen.
Og pass på hvordan du snakker om deg selv: barn lærer selvfølelse ved å observere hvordan voksne behandler sine egne feil. Sier du «jeg er så dum» hver gang du bommer, er det manuset barnet kopierer. Historier hjelper også: i Dogavios oppdager huskyen Pigúiça i Den magiske hagen at det som gjør henne annerledes, er nøyaktig det som gjør henne til henne, og barn tar det til seg uten at noen trenger å si «du er spesiell».
