Det neste eventyret kan bli en stund sammen.
Nå som dere har møtt Pigúiça her, kan dere oppdage historien bak verdenen hennes. Se illustrasjonene, les begynnelsen og velg en bok å dele med barnet, side for side.
Pappavitser for barn er de ordspillene som er så dårlige at barna ler og himler med øynene på én gang. Her er 30 snille og morsomme vitser for barn mellom 4 og 10 år å fortelle og høre på. Alle har spørsmål og svar: les høyt, ta en dramatisk pause og vent på det store «neeei, pappa!».
En husregel før vi starter: en god vits er en vits alle kan le av sammen. Derfor er det ingen vitser her som gjør narr av noen, og ingen stygge ord. Bare snille ordspill.
Pappavitser om dyr
Dyr er barnas favoritt, og hundene måtte selvfølgelig være med. Pigúiça, huskyvalpen i boka Dogavios, godkjente de tre første med logrende hale.
- Hvilken hund er flinkest på kjøkkenet? Kokker-spanielen.
- Hvilken hund elsker mat mest? Dalmatineren. Den har jo «mat» midt i navnet.
- Hvor drar kuene på skoletur? På mu-seet.
- Hvordan har sauen det i dag? Bææære bra!
- Hvorfor er katta så flink i kunst og håndverk? Den maler hele dagen.
- Hvilket dyr elsker å gå på ski? Skilpadda, selvfølgelig.
Ble dyrevitsene en suksess? Da har vi en hel liste med dyrevitser for barn.
Pappavitser om mat
Perfekte ved middagsbordet, når noen fortsatt sitter og pirker i maten.
- Hvilken ost har vært lengst i sola? Brunosten.
- Hva sa pølsa til lompa? Takk for at du alltid holder rundt meg.
- Hvorfor kan ikke egg fortelle vitser? De knekker sammen av latter.
- Hvorfor er vaffelen så flink i matte? Den er full av ruter.
- Hvilken frukt lyser opp hele rommet? Lyspæra.
- Hvilken grønnsak er alltid i dårlig humør? Surkålen.
Pappavitser om skolen
Fine for å muntre opp en mandag eller kvelden før en prøve. Barnet kan til og med velge en vits å fortelle til læreren.
- Hvorfor tok studenten med seg en stige? Han skulle ta høyere utdanning.
- Hvilket fag liker slangen best? Ssssamfunnsfag!
- Hvorfor spiste eleven leksene sine? Læreren sa at de var et stykke kake.
- Hvorfor ble blyanten sendt hjem fra skolen? Den var så sløv i dag.
- Hvilken bokstav kan du bade i? Å.
- Hvorfor trenger aldri gymlæreren ferie? Han har jo fri-idrett hver uke.
Vitser om ting hjemme
Hele huset blir en vits: kjøleskapet, heisen, døra, senga og til og med sokkene som forsvinner.
- Hvorfor er kjøleskapet så populært? Det er så kult.
- Hvorfor gikk sokken til politiet? Den hadde mistet makkeren sin.
- Hvorfor er heisen så humørsyk? Den har bare opp- og nedturer.
- Hvorfor orket ikke mobilen å leke mer? Den var helt utladet.
- Hva sa døra til nøkkelen? Du er den eneste som får meg til å åpne meg.
- Hvorfor er senga så lat? Den ligger jo hele dagen.
Vitser som er så dårlige at de blir gode
Her er mesterne i øyehimling. Fortell dem med verdens mest alvorlige ansikt, som om det var århundrets vits. Det er hele hemmeligheten bak en ekte pappavits.
- Hva er gult og kan ikke svømme? En gravemaskin.
- Hvorfor gikk høna over veien? For å komme over på den andre siden.
- Hva er forskjellen på en and? Begge beina er like lange, særlig det venstre.
- Hva er grønt og går opp og ned? En ert i en heis.
- Hvorfor er elefanten grå? Så du ikke skal forveksle den med et jordbær.
- Kjenner du vitsen om papirlappen? Nei? Den er litt for tynn.
Hvorfor elsker barn dårlige vitser?
Det høres tullete ut, men ordspill er skikkelig hjernetrim. For å skjønne hvorfor katta «maler» hele dagen, må barnet oppdage at samme ord kan bety to ting. Det trener ordforrådet, øret for hvordan ord høres ut og evnen til å tenke i doble betydninger, noe som også hjelper når barnet lærer å lese og forstå en tekst.
Det finnes også en følelsesmessig side. Å fortelle en vits krever mot, timing og publikum. Når barnet forteller og den voksne ler (eller later som den lider), føler barnet seg hørt. Og øyehimlingen hører med: barnet vet at vitsen er dårlig, og det er nettopp det som gjør den morsom.
De minste, på 4 og 5 år, ler ofte av hvordan ordene høres ut, som «Bææære bra!» og «ssssamfunnsfag». Eldre barn tar dobbeltbetydningen i den «sløve» blyanten og begynner å finne på egne varianter. La dem finne på: en vits uten hode og hale teller også.
Tips: pappavitsleken for hele familien
Samle familien i sofaen eller rundt middagsbordet. Etter tur forteller alle en vits fra lista og ser de andre rett inn i øynene. Den som ler først, taper runden. Pokerfjes er lov, kiling er forbudt. Den som kommer seg gjennom hele runden uten å le, får tittelen Ukas Vitsekonge eller Ukas Vitsedronning.
For å variere kan dere blande vitsene med gåter. Lista vår med gåter for barn med svar fungerer på samme måte: spørsmål, spenning og svar. Og når magen verker av latter, kan dere ta en pause med Pigúiças gratisspill, som kjører i nettleseren uten innlogging og uten reklame.
Ofte stilte spørsmål
Hva er en pappavits?
En kort vits, som regel med spørsmål og svar, som bygger på et snilt ordspill. Den er så forutsigbar at den lokker fram flere stønn enn latterkuler. Navnet kommer fra engelske «dad joke», og mange kaller dem rett og slett dårlige vitser.
Når begynner barn å forstå ordspill?
Mange barn begynner å oppfatte dobbeltbetydninger rundt 6 eller 7 års alder, men alle har sitt eget tempo. Før det ler de av hvordan ordene høres ut og av reaksjonen din, og det er også helt topp.
Hvordan hjelper man barnet å fortelle en vits uten å glemme svaret?
Velg to eller tre favoritter sammen, øv noen ganger og bli enige om hvor pausen før svaret skal være. Å skrive vitsen på en lapp eller tegne den hjelper hukommelsen.
Det neste eventyret kan bli en stund sammen.
Nå som dere har møtt Pigúiça her, kan dere oppdage historien bak verdenen hennes. Se illustrasjonene, les begynnelsen og velg en bok å dele med barnet, side for side.
Det neste eventyret kan bli en stund sammen.
Nå som dere har møtt Pigúiça her, kan dere oppdage historien bak verdenen hennes. Se illustrasjonene, les begynnelsen og velg en bok å dele med barnet, side for side.
